Runar Kristiansen

22.09.2009Flukt

En giftdrapsdømt på flukt vekker forståelig nok harme der han leker katt og mus med politiet. Men politikere som flykter unna seg selv er heller ikke noe pent syn.

I 1999 dekket jeg en av Norges mest spesielle drapssaker. Sivilingeniør Terje Wiik fra Trondheim var tiltalt for å ha tatt livet ekskjæresten Inger Lise Bakken med giften thallium. Motiv: sykelig sjalusi. Saken var grotesk i alle sine fasetter. Wiik ble dømt til 21 års fengsel.

PÅGREPET: Terje Wiik i sin røde Opel. Foto:Tor Erik Schrøder, Scanpix

Til Strasbourg Ti år senere unnlater Terje Wiik å møte i Ila fengsel etter sin tjuefjerde permisjon. Det viser seg at han i en tilårskommen Opel Senator har tatt motorveien fatt til Strasbourg. Her skulle han - på uformelt vis - øve påtrykk på Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Dit har Terje Wiik nemlig innklaget Norge for at straffegjennomføringen hans praktiseres for strengt. - En idiotisk fremgangsmåte av Wiik å oppsøke domstolen på denne måten, medgir hans advokat John Christian Elden.

Politisk sinne
Men, la akkurat det ligge et øyeblikk. Poenget mitt er følgende: Mandag kveld pågripes Terje Wiik i det øyeblikk hans røde fluktbil ruller inn på hjemlig jord. En perfekt teaser naturligvis, til kveldens debattprogrammer i radio og tv.

Fengselsledelsen ved Ila er under kryssild. Først fra advokat John Christian Elden som for litt siden omtalte fengselsdirektøren som en elefant i et glassmagasin. Dernest fra justispolitikere som går lenger enn langt i å antyde at det nå må ryddes opp på Ila. Både lederen for stortingets justiskomité, Anne Marit Bjørnflaten (Ap) og komitémedlem Elisabeth Aspaker (H) frembyr sin indignasjon. Den ene over at Wiik har hatt så mange permisjoner, den andre over at han har fått utstedt pass.

Singler i glass
Det er nå det virkelig begynner å single i glass i mine ører, for å bruke Eldens hørebilde. Permisjonsinstituttet er sentralt i gjennomføring av straff i Norge. Det er ikke noe ledelsen på Ila har pønsket ut, men et virkemiddel det er bred enighet om i stortinget. Fordi et viktig formål med straff i vårt land er at du skal komme tilbake til samfunnet etter at dommen er sonet - uten at du begår nye lovbrudd. Permisjoner gir den domfelte muligheten til en gradvis tilvenning til samfunnet.

"Overrasket" Når sentrale politikere nærmest spiller overrasket over at folk som soner alvorlige dommer kan få permisjoner, fremstår det like gjennomsiktig som Terje Wiiks fikenblad av en begrunnelse for å tilrane seg ekstra permisjon.

PASSFOTO: Terje Wiiks passbilde

Wiiks pass
På samme måte oppleves politikernes aha-opplevelse over at Wiik kan inneha pass. Selvsagt er det byråkratisk komikveld at politiet utsteder pass til en fange på Ila, men det er neppe hovedpoenget.

Mer eller mindre alle norske statsborgere som soner i norske fengsler har faktisk pass. Ikke i fengselet, men for eksempel liggende på sitt bosted. Når justiskomitéens leder sier at hun nå vil "se på dette med reglene rundt pass", blir det merkelig.

Dersom en domfelt skal fratas passet, så må dette utgjøre en del av dommen.
Og ikke noe politikerne kan "se på". De domfelte som innvilges permisjon kan sågar rå over alt fra bil, båt til småfly. Og hva verre er: internett og fri vilje. Skjønt, det er vel hele poenget med permisjon å mestre disse utfordringene. Eller?

Norsk kriminalpolitikk
Det jeg prøver å si er: Vi kan gjerne være uenig i at en domfelt som Terje Wiik skal ha så mange permisjoner. Også i at han skal ha pass, bil og motorsykkel. Men da er vi samtidig uenig i sentrale prinsipper i norsk kriminalpolitikk. Hvilket er greit. Men litt mer ugreit for justispolitikere som daglig bekjenner seg til de nevnte prinsippene. Inntil det brenner. Da tar de gjerne bena fatt, mens de peker harmdirrende mot Kriminalomsorgen.

Flukt er ikke spesielt tillitvekkende. Enten du sitter på Ila eller på Løvebakken.

14.09.2009Morgensjokk

Vil du være sikker på hvem du våkner med i morgen tidlig, bør du holde deg våken lenge i natt.

Det var kulturministeren som i dag minnet meg om den kvinnelige velgeren fra stortingsvalget i 1969.

GISKE: I stemmelokalet med nyttig godnatthistorie. Foto: Stein Roar Leite, TV 2

Trond Giske trakk fram historien mens vi laget kjapp-reportasje på at han avleverte sin stemme i hjemkretsen i Trondheim. Når Giske brukte mistenkelig lang tid inne i avlukket var det ikke fordi han var usikker, men fordi han hadde med seg datteren Una som han gjerne ville forklare litt for om valget.

Men altså, den kvinnelige velgeren. Hun var lett omtåket da hun våknet morgenen etter valget. For som hun sa: Jeg la meg med Bratteli, men våknet med Borten.

Noe hadde skjedd etter at hun sluknet utpå kvelden. Det var nemlig svært tett mellom de to statsministerkandidatene, ikke på soverommet, men under stemmetellingen.

Og i år er det enda større grunn til å vekte frykt mot håp - eller omvendt - før vi slukker nattbordlampa. Scenarioet med ørsmå marginer gir rom for fantasier. Du legger deg med Jens og våkner med Erna. Eller kanskje både med Erna og Siv. Ja, kanskje midt i mellom. Eller du legger deg med Siv og våkner med noe adskillig mer hårete og velkjent.

Vil du frabe deg denne type uventede morgengaver, er det bare en ting å gjøre, nemlig å holde deg våken til festen er over. Helt over. Skjønt, selv da kan du få deg en aha-opplevelse om noen dager eller uker når det kanskje kommer et heftig nachspiel.

Uansett, middelet til å holde tritt gjennom natta er TV 2. Nyhetskanalen sender faktisk hele natta gjennom.

Jeg tror årets valgnattsending i TV 2 blir den beste noen gang.

30.08.2009Finnes det en lege her?

- Nå må noen ta styyyyyring. Skaff en leeeeeege!

De fortvilede imperativene ropes ut fra en person i nød. Med markant trykk på vokalene. Vi snakker om miljøministeren. Han frembyr en hissig sivblødning fra oversiden av venstre underarm.

Ikke er fredsmegleren truffet i et av tamiltigrenes anslag på Sri Lanka.
Nei, han står - med utvidede og flakkende pupiller - på Universitetsplassen midt i Oslo sentrum og bønnfaller om hjelp.

ERIK SOLHEIM: -Finnes det en lege her? (Foto: Magnus Nøkland, TV 2)

I overkant kreativt Erik Solheim har latt seg henrive under et i overkant kreativt valgkamparrangement. Med saks gjaldt det å punktere flest mulige ballonger - på kortest mulig tid. Men akkurat som hos barna: når leken blir for eksaltert, glir den lett ut av kontroll. Og da er veien ubarmhjertig kort fra glede til sorg.

Fortvilet
Solheims lite finstemte fekting med saksa har rammet et sentralt blodkar på egen overekstremitet. Nå presser fortvilelsen på. Sannsynligvis må statsråden sette sjøbein for i det hele tatt å være gangbar. Heller ikke for velmenende hjelpere er rause blodklaser noe pent syn når de klasker i brosteinen.

Roligere hos Frp Når dette skjer, sitter jeg på et annet, ikke fullt så actionfylt valgkamparrangement i Trondheim. Det er riktignok ballonger som omkranser Siv Jensen også, men så langt har verken hun eller Per Sandberg forsøkt å stikke hull på dem med skarpe gjenstander for å vinne stemmer.

ERIK SOLHEIM: - Noen må ta styring her! (Foto: Magnus Nøkland, TV 2)

Spar oss!
Som journalist har jeg vel dekket en tolv-fjorten valgkamper. Ikke skal jeg opphøye meg til noen overdommer i valgkamptåpeligheter. Jeg vil bare melde meg på med en eneste bønn: vær så snill, ikke la det bli for fysisk. Ikke konkurrer i dress og mokasiner på ergometersykler (tenk på stilen), spar oss for kappestrid i stresskoffertkasting (tenk på hjertet). Og viktigst av alt: ikke ta i bruk stikkvåpen!

ERIK SOLHEIM: Selvskade (Foto: Magnus Nøkland, TV 2)

Omfattende skadebilde Men det skulle bli enda verre på Universitetsplassen. Mot slutten av TV 2 Nyhetenes reportasje forsøker nemlig en blek og kaldsvett Ap-politiker å heve hodet nede på fortauskanten.

Det er like før hun ikke er kontaktbar lenger. Statssekretær Lotte Grep Knutsen er nemlig truffet av venstrepolitiker Alvhild Hedsteins saks. Knutsen blør rikelig fra hånden. Hun trenger kirurgisk behandling for stikket.

Men altså, tilbake til miljøministeren. I Erik Solheims journal på Oslo legevakt vil det nødvendigvis måtte stå "selvskading" i rubrikken for skadeårsak. I psykiatrien er dette gjerne sammenholdt med overdreven trang til oppmerksomhet rundt egen person.
La gå med det. Det som slår meg er imidlertid følgende:

Tenk at det - av alle - var du Solheim, som skulle øke voldsspiralen i norsk valgkamp.